TV3 på smuglertur
"Det norske hus" på TV3 tar opp problematikken rundt reptilforbudet
TV3 har nok en gang tatt opp temaet illegalt reptilhold i sine aktualitetsprogrammer. Forrige gang ville de komme den illegale smuglingen til livs ved å be om tips i programmet "Etterlyst". Denne gangen hadde de selv blitt med på smuglertur i en reportasje i programmet "Det norske hus". Etterpå var det debatt i studio, og denne gangen gjorde journalistene en god jobb med å stille relevante spørsmål som fikk debatten opp på et seriøst nivå.
Smuglertur
Vi fikk følge "Jonas" på smuglertur til Sverige. Med fordreid stemme kunne han fortelle at han fikk kontakt med "Bengt" via Internet. Bengt avlet slanger på legalt vis i "grannelandet". Han mente at det var bra med regler for slikt dyrehold, men det norske forbudet beskrev han som steinaldersk. Jonas kjøpte 10 slanger av ham, hvorav 4 ble smuglet inn i landet via Svinesund.
Jonas utykket sin misnøye over Dyrebeskyttelsen. De sier at dyrene er viltfanget og at de dør i fangenskap. Dette er feil, mente Jonas. Se på alle i Amerika, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland! De holder disse dyra på en bra måte. Hvorfor skal vi ikke kunne ha dem i Norge?
En norsk dyrebutikkeier kunne fortelle at de hadde kunder innom hver dag som spurte om slike dyr. Han viste en fryser med frosne mus og rotter og kunne fortelle at dette var noe av det disse kundene kjøpte til dyra sine.
Veterinær Espen Odberg fortalte at de fikk reptiler på klinikken. Han mente at det ikke var noen prinsipiell forskjell på hold av f.eks. slanger eller skilpadder og kanin, marsvin og akvariefisk.
Debatt
Etter innslaget ble det debatt i studio med Sveinung Valle, statssekretær i Landbruksdepartementet, Live Kleveland Karlsrud, juridisk rådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge og Monica Heggelund, nestformann i NHF.
Kleveland Karlsrud mente at "Jonas" bare utgav seg for å være en dyrevenn, og at han i virkeligheten var en dyreplager. Hun trodde at en legalisering av dette dyreholdet ville føre til økt smugling. - Man vil kanskje ha krypdyr som er mer sjeldne og spennende enn naboens, og da må man smugle. For det har jo aldri vært snakk om å tillate alle typer krypdyr. Kleveland Karlsrud mente at praktiseringen av reglene også ville bli problematisk. - Selv en ekspert vil ha problemer med å skille mellom f.eks. to typer slanger.
Kleveland Karlsrud mente også at disse dyrene slett ikke har det godt i fangenskap. Reptilers spesielle behov, f.eks. at de må gå i dvale og har spesielle behov til typografi, luftfuktighet og lys, gjør at de er uegnet for hold. - Hvordan skal en alminnelig norsk familie kunne gi et slikt dyr gode leveforhold? De har dessuten samme mulighet som pattedyr og fugler til å lide, understreket hun.
Det kom også frem at Dyrebeskyttelsen er imot alt burdyrhold og at de også synes hold av f.eks. undulater, kanin og chinchilla er problematisk.
Heggelund mente at hennes slanger hadde det godt, hvis ikke hadde hun ikke ønsket å holde dem. - De fleste slanger, øgler og skilpadder kan holdes på en god måte i Norge, og det er ingen grunn til at det skal være vanskeligere her i Norge enn ellers i Europa hvor dette dyreholdet er tillatt.
Hun pekte på at det hadde vært en kraftig økning av reptilhold i Norge under forbudsperioden. - Forbudet bidrar bare til at dyrene holdes i hemmelighet. Eierne får ikke nok informasjon om dyret de holder, og de tør ikke gå til veterinær når dyret blir sykt. Siden dyreholdet er tillatt i resten av Europa, vil antallet dyr i Norge bare øke. Det eneste man oppnår med forbudet er at dyrevelferden reduseres.
Kleveland Karlsrud kunne ikke forstå hvordan man skal kunne kontrollere et regelverk hvor slikt dyrehold er tillatt. - Dyrevernet i Norge er allerede i krise og dyrevernsnemndene og de offentlige veterinærene klager fordi de ikke har nok penger til å utføre dagens oppgaver. Ved å tillate slikt dyrehold gir vi dem enda flere vanskeligere kontrolloppgaver. - Vi har allerede alvorlige problemer med ku, gris, geit og sau. Hvordan skal vi i tillegg kunne kontrollere krypdyr som holdes i private hjem?
Heggelund mente at hvorvidt ku eller gris har det bra i Norge, ikke burde påvirke arbeidet med å bedre dyrevelferden for andre dyr. Reptiler vil komme til Norge i større og større antall, og dyrene som er her allerede, formerer seg. - De er her uavhengig av forbudet, og vi må ta vare på dem, mente Heggelund. Hun understreket også at det ikke nødvendigvis er dyrevernsnemndene som må sørge for informasjon og kontroll. Det står en rekke interesseorganisasjoner klare og har kjempelyst til å ta fatt på denne oppgaven. De mangler bare muligheten til å gjøre det.
Kleveland Karlsrud mente at såkalte "herpetologer" - en tittel hvem som helst kan kalle seg - bare baserte sine erfaringer på dyr som lever i små glassbokser med sagflis, og at det vitenskapelig sett var svært liten dokumentasjon om disse dyrene. - Vi vet alt for lite om hvordan dyrene lever i det fri.
Heggelund mente at dette var feil og at det finnes masse studier om hvordan disse dyrene lever i det fri. Man må bare lete. Hun mente forøvrig at det var irrelevant hvilken tittel man kaller seg. Det viktige er at dyrevelferden settes i sentrum.
Valle bekreftet at klimatiske forhold var argumentet for forbudet fra 1976, og mente at Norge måtte kunne ha egne regler på området selv om dette dyreholdet er tillatt i Danmark og Sverige. Han sa at når det skulle tas stilling til nye regler på nyåret, hadde de tre muligheter: Å beholde dagens regelverk, å foreta en skjerping eller liberalisere regelverket. Han mente forøvrig at de to damene argumenterte godt, og at det ikke ble en enkel beslutning de skal ta over nyttår.
Kilde: TV3 26.10.00