Hold av skilpadder

Innledning

Skilpadder kjennes ved at de er omgitt av det karakteristiske skallet som beskytter kroppen. Skallet er et unikt fingeravtrykk for den enkelte skilpadde, slik at det er mulig å identifisere hvert enkelt individ. Skilpadder har korte bein, en lang hals som gjør at den kan strekke hodet helt ned til bakken for å spise, og den kan trekke alle kroppsdeler inn i skallet. Skilpadder er trege landdyr, men de kan sette opp en imponerende fart når de blir skremt.

Det finnes mange typer skilpadder, fra kjempeskilpadder på flere hundre kilo, til små størrelser på noen hundre gram.

Man kan dele skilpadder i tre hovedgrupper: Landskilpaddene, vannskilpaddene og havskilpaddene. I Europa er det landskilpaddene som er vanligst, og her i Norge er det middelhavsskilpaddene i slekten Testudo som er vanligst holdt i fangenskap.

I naturen lever landskilpaddene normalt i over 50 år. Å holde ett slikt dyr i fangenskap medfører ett betydelig ansvar. Man skal passe på en skapning i over 50 år, og skape forhold for dyret som gjør at det vil vokse og trives, formere seg og bedrive samme adferd som den ville ha gjort i naturen.

For å oppnå en normal levealder i fangenskap er det ytterst viktig at dyreeieren har den rette kunnskap om dyret, omgivelser, temperatur, fuktighet, kosthold og adferd. Sykdom og forkortet levetid er resultatet hvis dyrets naturlige behov ikke tilfredsstilles. Det er også viktig å påpeke at det finnes mange arter og underarter, som alle har forskjellige behov. Det finnes ingen snarveier. Hvert dyr må få de spesielle kravene de trenger, og hvis man får til dette har man lagt grunnlaget for et langt og godt dyrehold.

Alle dyr bør undersøkes årlig av veterinær. Du bør ta kontakt med en veterinær som har kunnskap om den type dyr du har, om det så er kanin, ilder, hund eller skilpadde. Alle veterinærer har plikt til å hjelpe ett dyr i nød. I samråd med veterinær kan man utvikle ett sykdomsforebyggende dyrehold som baseres på riktig stell, hold og ernæring.

Du kan (og bør) finne ut mye om din skilpadde ved å lete på Internett eller ved å kjøpe en god bok. Du kan kan ta utgangspunkt i vår linksamling, der det er en egen seksjon for skilpaddeinformasjon eller søke informasjon i de norske reptilforaene.

Anbefalte bøker:
Tortoise trust guide to tortoises and turtles, ISBN 1873943016
The guide to owing a Mediterranean tortoise, ISBN 0793802849

Barn må ikke overlates til å ta vare på ett dyr på egen hånd. På lik linje med alle andre dyr må det alltid være en voksen og ansvarsbevisst person som har det overordnede ansvar for stell og hold. Skilpadder er ikke farlige for barn hvis man overholder basale hygieniske forhåndsregler som vask av hender etter håndtering. En skilpadde er ikke ett kjæledyr som man løfter opp og bærer rundt. Slik håndtering vil føre til stress, noe som igjen kan føre til sykdom. Dette ved at kroppen blir mer mottagelig for smitte som immunforsvaret normalt tar seg av.

Alle reptiler kan være bærere av salmonella. Derfor er det ekstra viktig at håndhygiene, samt hygienen i terrariet er optimal. Det er få mennesker som blir smittet av salmonella fra reptiler, og det er sjelden en alvorlig infeksjon. Små barn og personer med dårlig immunsystem bør ikke håndtere reptiler. Det kan leses mer om salmonella i denne artikkelen.

Adferd

Skilpadder er territorielle og solitære dyr. Instinkter som ligger dypt er å kontrollere ett territorie og overtale enhver annen skilpadde til å forlate dette området. Å holde flere skilpadder sammen kan føre til aggresjon, stress og sykdom med mindre man har et tilstrekkelig stort areal til dem.

En enslig skilpadde i ett nytt område vil bruke omtrent ett år på å utforske dette til det fulle. Denne tiden bruker skilpadden til å lete etter steder der det finnes mat, finne gjemmesteder og varme plasser, og memorere disse. De følgende årene vil skilpadden bruke hukommelsen til å gjenoppsøke disse stedene, og være på rett sted til rett tid. Når man drar på ferie bør man ikke ta skilpadden ut av sitt vante miljø, men heller få noen til å passe på skilpaddene der de er vant til å være, og føler seg hjemme.

I fangenskap holdes skilpadder nærmere hverandre enn de ville vært i naturen, noe som forandrer atferden. Dominante hanner sloss uten å gi seg, da det ikke er mulig å unnslippe. Hunner kan ikke unnslippe hanner som vil prøve å pare seg konstant. Dominante hanner stresser for å kvitte seg med rivaler, hunner stresser for å bli kvitt hanner, ikke dominante hanner stresser da de ikke får spise, sole seg eller hvile seg.

En skilpadde i fangenskap er lykkelig når den kan utfolde seg, og ha en atferd den ville hatt i naturen. For å oppnå dette er det viktig å overholde følgende punkter:

Hold bare en art (pga forskjellig behov)
Hold aldri mer enn 8 dyr i samme område (de skal til sammen ikke dekke mer enn 25 % av arealet)
Hold hunner og hanner separert (sammen i korte perioder for å pare)
Ikke hold flere hanner sammen

Terrariet

Landskilpadder
Hvis mulig bør landskilpadder være utendørs når det er sommer. Dette for å gi dem mulighet til å gresse, mosjonere og sole seg i naturlige solstråler. Innhegningen må være sikret med solide barrierer. Skilpadder vil prøve å forsere gjennomsiktige hinder, slik at barrierene bør være tette, ikke av for eksempel netting eller glass. Siden skilpadder liker å grave, bør barrieren også være under bakken. En utendørs innhegning må inneholde skyggefulle gjemmesteder, vann, og være beskyttet mot rovdyr (hund, katt). I Norden bør man ikke ha skilpadder utendørs hvis temperaturen i luften er under 15 °C. Ugressmiddel må ikke brukes i området, og metallbiter, glass og plastikk må fjernes. Skilpadder er gode klatrere, noe som gjør det viktig å sikre innhegningene for rømning. Ett gjerdes høyde bør være to ganger lengden av skallet.

Temperatur er en viktig del av godt skilpadde hold. Temperaturen i terrariet regulerer de fleste prosesser i kroppen, blant annet fordøyelsen. Det er viktig å oppnå en temperatur gradient i terrariet. Det varmeste stedet er under varmelampen på ca 28-30 °C, midten av terrariet bør holde 25-26 °C, og den kalde enden ca 20 °C. Om natten bør temperaturen synke med 2-3 °C jevnt over terrariet.

Sollys er essensielt for skilpadder for å kunne produsere vitamin D3, som igjen er viktig for opptak av kalsium. UV-lys må benyttes når dyret er innendørs, og det er viktig å bytte dette lyset minst en gang i året da effekten minsker etter hvert som lyset blir gammelt. Glass eller plastikk vil filtrere bort UV-strålene fra solen, så direkte sol er viktig. Et glassterrarium i vinduskarmen er dermed ikke en god løsning.

God ventilasjon er nødvendig i innendørs innhegninger. Akvarier er derfor som regel ikke egnet til hold av landskilpadder. Åpne innhegninger som lett kan desinfiseres er å anbefale. Innhegninger for skilpadder kan ikke bli for store, men som ett minimum bør grunnflaten være 1 kvadratmeter, og skallet må ikke oppta mer enn 25 % av arealet (samlet sum av alle skilpaddene).

Som underlag kan man bruke gresspellets, avispapir, strå og høy. Skilpadder liker å grave seg ned i underlaget. Sand, småstein, grus, kattesand, flis, maiskorn og liknende er ikke egnet som underlag grunnet risikoen for forstoppelse hvis de skulle spise dette.

Det er viktig å fjerne avføring daglig. Skilpadder har normalt ett stort territorium i naturen i forhold til i fangenskap. Det vil dermed være ett økt smittepress på ett mindre område i fangenskap.

Viktige ting i innhegningen:

UV lys
Friskt vann
Varmelampe
Gjemmested/hus
God hygiene

Vannskilpadder
Vannskilpadder kan bo i et akvarium, eller i en stor plastikkbeholder. De trenger rent vann å svømme i, og ett område over vannet der de kan sole og tørke seg. Det er viktig med en rampe som skilpaddene kan benytte til å klatre opp av vannet. En stor flat stein eller trerot kan benyttes som solingsplass. Over solingsplassen må man ha en varmelampe. Det bør også være mulig å grave seg ned og gjemme seg, og ett sted der hunn skilpadder kan legge egg. Dette kan være kvister og greiner, løv og blader eller steiner som ikke kan svelges. Grus og småstein i bunnen av akvariet bør unngås på grunn av faren for forstoppelse hvis skilpaddene skulle spise disse. Steiner bør være så store at de ikke kan komme inn i munnen på skilpadden.

Vanndybden bør være minimum 1,5 ganger lengden av skallet. Temperaturen kan reguleres ved hjelp av varmekolbe, og må justeres riktig etter skilpadde arten som er aktuell. I tillegg trenger vannskilpadder UV-lys på lik linje med landskilpadder.

God vannkvalitet er viktig, noe som krever hyppig utskiftning av vannet og ett godt filtreringsanlegg. Ett eksternt renseanlegg med kullfilter er å anbefale. Skilpaddene bør mates utenfor akvariet de oppholder seg i, et mindre akvarium kan benyttes til dette. Vannskilpadder er avhengige av å holde hodet under vann for å kunne spise. Å fore i en separat beholder gjør det lettere å holde akvariet rent, både fordi maten forurenser vannet, og fordi skilpadder som regel produserer avføring når de spiser.

Kosthold

Ett korrekt kosthold til en skilpadde begynner med å bestemme arten. Hvis du er usikker på hva slags skilpadde du eier, må du sjekke i herpetologiske atlas eller kontakte dyktige herpetologer eller veterinærer som kan hjelpe deg med en eksakt identifisering. Når du først har fastslått arten, blir det lettere å sette sammen ett fullstendig kosthold.

Korrekt temperatur er viktig for å en effektiv fordøyelse. Feil temperatur vil føre til problemer med å fordøye føden, og øker faren for sykdommer.

Noen arter vil gå i dvale (hibernere). Det er viktig å lese inngående om dvale, samt konsultere en veterinær for helsesjekk før man nedkjøler skilpadden for vinteren. Syke, tynne og skilpadder med mye parasitter bør ikke gå i dvale.

Det er en stor oppgave å stelle og fore en skilpadde. Når noen kan leve i over 50 år, er det meget viktig at de får ett balansert kosthold for å oppnå best mulig vekst og utvikling. Variasjon i kosten er viktig for å unngå ernæringsrelaterte problemer.

Vitamin og mineraltilskudd kan brukes i moderate mengder en til to ganger i uken. Man bør være forsiktig med overdosering av tilskudd, da dette kan føre til problemer på linje med underskudd av vitaminer og mineraler.

Landskilpadder
Skilpadder i slekten Testudo er stort sett vegetarianere (herbivore), og tilbringer store deler av dagen til å gresse og finne mat. Man kan stort sett fore dem med samme dietten, selv om noen av artene kommer fra tropiske skoger, andre fra stepper, og igjen andre fra ørkenområder.

Landskilpadder bør fores på en diett bestående av ca 95 % grønt for. Dette behovet blir dekket lettest ved å å lage en diett bestående av ville grønne planter som ugress, blomster og gresstyper. Man må passe på å ikke plukke giftige blader fra planter som prestekrage og poteter.

Grønnsaker man kjøper i butikken inneholder som regel mer protein og mindre fiber enn maten i naturen. På sommeren bør man derfor plukke så mye man kan ute.

Alfalfa pellets som man kjøper i dyrebutikken kan bløtes i vann og tilbys skilpaddene. Man bør også alltid ha friskt høy i buret. Dette fungerer både som mat, og noe å grave å gjemme seg i.

Landskilpadder liker frukt, men kosten bør ikke inneholde mer enn 5 %. Frukt inneholder lite mineraler og har feil kalsium/fosfor-forhold. Melon, mango, druer, eple, banan (med skall), appelsin, fersken, pære, plomme, jordbær, bringebær og papaya er noen av fruktene som skilpadder liker.

Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria) spiser normalt noe mer frukt enn andre skilpadder, så hos denne arten kan man øke innholdet av frukt til 15-20%.

Det finnes flere typer tørrfor til skilpadder som man kan kjøpe i dyrebutikkene. Man kan bløte opp tørrforet, og gi det i små mengder. Det er forsket lite på å fremstille tørrfor, og ofte inneholder de for mye proteiner i forhold til en naturlig diett. Ved overforing av tørrfor kan skilpaddene vokse for raskt, og få nyreproblemer. Hvis du tilsetter tørrfor i kosten, er det generelt ikke nødvendig å bruke vitamin tilskudd.

For å unngå at skilpaddene velger ut de bitene som smaker best eller ser mest innbydende ut, er det viktig at alle delene i kosten er kappet i så små biter at det ikke er mulig å plukke ut enkelte komponenter (kjøkkenmikser).

Unge skilpadder kan fores daglig, voksne hver annen dag eller tre ganger i uken. Rent og friskt vann skal alltid være tilgjengelig for å bade i eller drikke.

Oppmuntre til beiting/gressing i naturen og plukk ville planter og gress
Miks maten godt før du serverer den
Vask bladene
Kjøp gjerne organisk produserte grønnsaker
Gi spinat, kål og bete i små mengder
Ikke gi rabarbra, bønner, erter eller hunde-/kattemat
Gi tørrfor i små mengder

Vannskilpadder
Unge vannskilpadder spiser for det meste animalsk føde (meitemark, snegler, biller, tusenbein, edderkopper, gresshopper, fisk). Med alderen vil vannskilpadder spise mer vegetarisk mat, som salat og grønne planter som plukkes ute. Den animalske delen kan da bestå av meitemark, snegler, reker med skall, fisk, insekter, rå kylling, kjøttbiter osv. Kommersielt tørrfor for vannskilpadder kan kjøpes i dyrebutikk, men skal ikke brukes som den eneste maten. Det er viktig å variere kosten, og voksne vannskilpadder bør spise om lag 50 % animalsk protein, og 50 % planter (75 % grønnsaker, 25 % frukt).

Vannskilpadder spiser også planter som sopp, tomater, jordbær, bringebær, og andre frukter.

Sykdommer

Opphørt eller redusert matlyst
Det kan være mange underliggende årsaker til ikke å spise. Det er derfor viktig å få undersøkt dyret grundig. Oftest er det problemer i stellet og kosthold som leder til sykdom hos skilpadder og andre reptiler.

Deformert nebb
Mangel på vitaminer og slipende underlag samt gammel skade kan forårsake dette. Man må behandle underliggende årsaker, og manuelt korrigere nebbet.

Prolaps av organer fra kloakkåpningen
Hannskilpadder kan normalt ha ett fremtredende kjønnsorgan fra kloakken. Vedvarende prolaps er unormalt hos begge kjønn, og kan ha underliggende årsaker. Korreksjon krever veterinær hjelp.

Problemer med skallet og skinnet
Skilpadder kan ha både sopp- og bakterieinfeksjoner i skallet, ektoparasitter, brannsår og skader fra skarpe gjenstander eller rovdyr. Behandlingen avhenger av årsak til skaden.

Urinstein
Dehydrering og feil kosthold kan lede til urinstein. Behandling kan kreve operasjon og korreksjon av kostholdet.

Diaré
Årsaker kan være feil kosthold, forstoppelse, parasitter, tarminfeksjon, forgiftning, soppinfeksjon, stress og virusinfeksjon. Behandling avhenger av årsak til lidelsen.

Leggenød (egg som skilpadden ikke greier å legge)
Som regel er årsaken til dette en kombinasjon av feil kosthold, feil omgivelser, temperatur, fuktighet, lysmengde etc. Behandling krever et egnet sted å legge eggene, medisiner, og i noen tilfeller kirurgi.

Ørebetennelse
Dette kjennetegnes ved hevelser på en eller begge sider av hodet. Behandling krever antibiotika og operasjon.

Parasitter
I naturen lever skilpadder normalt med parasitter i tarmsystemet. I fangenskap kan disse parasittene formere seg ukontrollert og forårsake sykdom. Det er viktig å sjekke avføringen i mikroskop for å lete etter parasitter.

Kalsiummangel
Skilpadden vil få mykt skall og skjelett. Som følge vil skallet bli deformert, og med tiden vil plassmangel og bevegelsesproblemer forekomme. Feil kosthold og mangel på UV-lys forårsaker dette.

Luftveislidelser
Man vil kunne se bobler i øyekroken og fra nesa på skilpadder med luftveisinfeksjon. Ofte kan man også høre en ulyd når skilpadden puster. Man må korrigere stellet og behandle med medisiner.

Forstoppelse
Forekommer som følge av feil underlag. Skilpadder spiser sand og småstein i store mengder. Noen tilfeller krever kirurgisk inngrep, men oftest kommer steinene ut ved medisinsk behandling.

Vitamin A-mangel
Dette vil forårsake blant annet øyebetennelse og hovne øyenlokk. Sykdommen kan være vanskelig å behandle, så forebygging med vitamintilskudd er viktig.

Vanlige arter

Rødøret terrapin (Trachemys scripta)
Levested: I vann, gjerne stille floder og næringsrike vann
Kommer fra: Nord Amerika og Mexico
Utseende: Rød-orange stripe bak hvert øye, grønt skall, gul under med mørke merker
Størrelse: Opptil 30 cm
Levealder: Over 50 år
Vanntemperatur, voksne: 20-24 ºC
Vanntemperatur, unge: 22-26 ºC
Foring: Planter, insekter, snegler, mark, fisk, skilpaddepellets. Vitamintilskudd.
Gemytt: Kan bite kraftig
Spesielle forhold: Må ha mulighet til å "sole seg" (UV-lys og varmespot) ute av vannet

Maurisk landskilpadde (Testudo graeca), Gresk landskilpadde (T. hermanni) og Bredrandet landskilpadde (T. marginata)
Levested: På land, gjerne tørre områder med steiner og busker
Kommer fra: Land omkring Middelhavet
Utseende: Den vanligste landskilpadden i Europa. Mønster i forskjellige brune farger.
Størrelse: Opptil 20-30 cm
Levealder: Over 50 år (registrert over 100 år gamle)
Temperatur: 20-32 ºC
Foring: Grønne blader, blomster, gress, ugress, grønnsaker, frukt, alfalfa, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha UV-lys

Russisk steppeskilpadde / Firetået landskilpadde (Testudo horsfieldi)
Levested: På land, gjerne tørre områder med steiner og busker
Kommer fra: Sentral Asia
Utseende: Fire tær på forbeina. Beige og brun i fargen
Størrelse: Opptil 20 cm
Levealder: Opptil 30-50 år
Temperatur: 20-32 ºC
Foring: Grønne blader, blomster, gress, ugress, grønnsaker, frukt, alfalfa, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha UV-lys. Mange av skilpaddene er fanget i naturen, og dermed være belastet med parasitter og andre sykdommer. De bør derfor rutineundersøkes hos veterinær. Kan grave opptil 12 m lange ganger under jorden.

Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria)
Levested: På land, fra savannen
Kommer fra: Nordlige Sør-Amerika
Utseende: Store, røde skjell på frambeina. Svartbrunt ryggskjold med et gult felt på midten av hver plate. Gulrøde flekker på hodet.
Størrelse: Opptil 40-50 cm
Levealder: Opptil 25-30 år
Temperatur: 21-32 ºC
Foring: Grønnsaker, frukt, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha UV-lys. Pga stor størrelse bør en voksen skilpadde ha minst 2 m2.

Leopardskilpadde (Geochelone pardalis)
Levested: På land, fra tørre sletter
Kommer fra: Fra Afrika sør for Sahara
Utseende: Veldig kuppelformet skall. Markerte, gule og mørkebrune tegninger.
Størrelse: Opptil 30-50 cm
Levealder: 20-50 år
Temperatur: 22-30 ºC
Foring: Grønnsaker med mye fiber, litt frukt, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha kraftig UV-lys. Pga stor størrelse bør en voksen skilpadde ha ca 3 m2.


FORSIDEN OM NHF LOVVERKET DEBATT PRESSE OG MEDIA DYREHOLD DYRLEGEN FELTHERPETOLOGI BILDER HERPTIL-HUMOR BLI MEDLEM RABATTORDNINGER KONTAKT LINKER OPPDATERINGER	Hold av skilpadder Innledning Skilpadder kjennes ved at de er omgitt av det karakteristiske skallet som beskytter kroppen. Skallet er et unikt fingeravtrykk for den enkelte skilpadde, slik at det er mulig å identifisere hvert enkelt individ. Skilpadder har korte bein, en lang hals som gjør at den kan strekke hodet helt ned til bakken for å spise, og den kan trekke alle kroppsdeler inn i skallet. Skilpadder er trege landdyr, men de kan sette opp en imponerende fart når de blir skremt. Det finnes mange typer skilpadder, fra kjempeskilpadder på flere hundre kilo, til små størrelser på noen hundre gram. Man kan dele skilpadder i tre hovedgrupper: Landskilpaddene, vannskilpaddene og havskilpaddene. I Europa er det landskilpaddene som er vanligst, og her i Norge er det middelhavsskilpaddene i slekten Testudo som er vanligst holdt i fangenskap. I naturen lever landskilpaddene normalt i over 50 år. Å holde ett slikt dyr i fangenskap medfører ett betydelig ansvar. Man skal passe på en skapning i over 50 år, og skape forhold for dyret som gjør at det vil vokse og trives, formere seg og bedrive samme adferd som den ville ha gjort i naturen. For å oppnå en normal levealder i fangenskap er det ytterst viktig at dyreeieren har den rette kunnskap om dyret, omgivelser, temperatur, fuktighet, kosthold og adferd. Sykdom og forkortet levetid er resultatet hvis dyrets naturlige behov ikke tilfredsstilles. Det er også viktig å påpeke at det finnes mange arter og underarter, som alle har forskjellige behov. Det finnes ingen snarveier. Hvert dyr må få de spesielle kravene de trenger, og hvis man får til dette har man lagt grunnlaget for et langt og godt dyrehold. Alle dyr bør undersøkes årlig av veterinær. Du bør ta kontakt med en veterinær som har kunnskap om den type dyr du har, om det så er kanin, ilder, hund eller skilpadde. Alle veterinærer har plikt til å hjelpe ett dyr i nød. I samråd med veterinær kan man utvikle ett sykdomsforebyggende dyrehold som baseres på riktig stell, hold og ernæring. Du kan (og bør) finne ut mye om din skilpadde ved å lete på Internett eller ved å kjøpe en god bok. Du kan kan ta utgangspunkt i vår linksamling, der det er en egen seksjon for skilpaddeinformasjon eller søke informasjon i de norske reptilforaene. Anbefalte bøker: Tortoise trust guide to tortoises and turtles, ISBN 1873943016 The guide to owing a Mediterranean tortoise, ISBN 0793802849 Barn må ikke overlates til å ta vare på ett dyr på egen hånd. På lik linje med alle andre dyr må det alltid være en voksen og ansvarsbevisst person som har det overordnede ansvar for stell og hold. Skilpadder er ikke farlige for barn hvis man overholder basale hygieniske forhåndsregler som vask av hender etter håndtering. En skilpadde er ikke ett kjæledyr som man løfter opp og bærer rundt. Slik håndtering vil føre til stress, noe som igjen kan føre til sykdom. Dette ved at kroppen blir mer mottagelig for smitte som immunforsvaret normalt tar seg av. Alle reptiler kan være bærere av salmonella. Derfor er det ekstra viktig at håndhygiene, samt hygienen i terrariet er optimal. Det er få mennesker som blir smittet av salmonella fra reptiler, og det er sjelden en alvorlig infeksjon. Små barn og personer med dårlig immunsystem bør ikke håndtere reptiler. Det kan leses mer om salmonella i denne artikkelen. Adferd Skilpadder er territorielle og solitære dyr. Instinkter som ligger dypt er å kontrollere ett territorie og overtale enhver annen skilpadde til å forlate dette området. Å holde flere skilpadder sammen kan føre til aggresjon, stress og sykdom med mindre man har et tilstrekkelig stort areal til dem. En enslig skilpadde i ett nytt område vil bruke omtrent ett år på å utforske dette til det fulle. Denne tiden bruker skilpadden til å lete etter steder der det finnes mat, finne gjemmesteder og varme plasser, og memorere disse. De følgende årene vil skilpadden bruke hukommelsen til å gjenoppsøke disse stedene, og være på rett sted til rett tid. Når man drar på ferie bør man ikke ta skilpadden ut av sitt vante miljø, men heller få noen til å passe på skilpaddene der de er vant til å være, og føler seg hjemme. I fangenskap holdes skilpadder nærmere hverandre enn de ville vært i naturen, noe som forandrer atferden. Dominante hanner sloss uten å gi seg, da det ikke er mulig å unnslippe. Hunner kan ikke unnslippe hanner som vil prøve å pare seg konstant. Dominante hanner stresser for å kvitte seg med rivaler, hunner stresser for å bli kvitt hanner, ikke dominante hanner stresser da de ikke får spise, sole seg eller hvile seg. En skilpadde i fangenskap er lykkelig når den kan utfolde seg, og ha en atferd den ville hatt i naturen. For å oppnå dette er det viktig å overholde følgende punkter: Hold bare en art (pga forskjellig behov) Hold aldri mer enn 8 dyr i samme område (de skal til sammen ikke dekke mer enn 25 % av arealet) Hold hunner og hanner separert (sammen i korte perioder for å pare) Ikke hold flere hanner sammen Terrariet Landskilpadder Hvis mulig bør landskilpadder være utendørs når det er sommer. Dette for å gi dem mulighet til å gresse, mosjonere og sole seg i naturlige solstråler. Innhegningen må være sikret med solide barrierer. Skilpadder vil prøve å forsere gjennomsiktige hinder, slik at barrierene bør være tette, ikke av for eksempel netting eller glass. Siden skilpadder liker å grave, bør barrieren også være under bakken. En utendørs innhegning må inneholde skyggefulle gjemmesteder, vann, og være beskyttet mot rovdyr (hund, katt). I Norden bør man ikke ha skilpadder utendørs hvis temperaturen i luften er under 15 °C. Ugressmiddel må ikke brukes i området, og metallbiter, glass og plastikk må fjernes. Skilpadder er gode klatrere, noe som gjør det viktig å sikre innhegningene for rømning. Ett gjerdes høyde bør være to ganger lengden av skallet. Temperatur er en viktig del av godt skilpadde hold. Temperaturen i terrariet regulerer de fleste prosesser i kroppen, blant annet fordøyelsen. Det er viktig å oppnå en temperatur gradient i terrariet. Det varmeste stedet er under varmelampen på ca 28-30 °C, midten av terrariet bør holde 25-26 °C, og den kalde enden ca 20 °C. Om natten bør temperaturen synke med 2-3 °C jevnt over terrariet. Sollys er essensielt for skilpadder for å kunne produsere vitamin D3, som igjen er viktig for opptak av kalsium. UV-lys må benyttes når dyret er innendørs, og det er viktig å bytte dette lyset minst en gang i året da effekten minsker etter hvert som lyset blir gammelt. Glass eller plastikk vil filtrere bort UV-strålene fra solen, så direkte sol er viktig. Et glassterrarium i vinduskarmen er dermed ikke en god løsning. God ventilasjon er nødvendig i innendørs innhegninger. Akvarier er derfor som regel ikke egnet til hold av landskilpadder. Åpne innhegninger som lett kan desinfiseres er å anbefale. Innhegninger for skilpadder kan ikke bli for store, men som ett minimum bør grunnflaten være 1 kvadratmeter, og skallet må ikke oppta mer enn 25 % av arealet (samlet sum av alle skilpaddene). Som underlag kan man bruke gresspellets, avispapir, strå og høy. Skilpadder liker å grave seg ned i underlaget. Sand, småstein, grus, kattesand, flis, maiskorn og liknende er ikke egnet som underlag grunnet risikoen for forstoppelse hvis de skulle spise dette. Det er viktig å fjerne avføring daglig. Skilpadder har normalt ett stort territorium i naturen i forhold til i fangenskap. Det vil dermed være ett økt smittepress på ett mindre område i fangenskap. Viktige ting i innhegningen: UV lys Friskt vann Varmelampe Gjemmested/hus God hygiene Vannskilpadder Vannskilpadder kan bo i et akvarium, eller i en stor plastikkbeholder. De trenger rent vann å svømme i, og ett område over vannet der de kan sole og tørke seg. Det er viktig med en rampe som skilpaddene kan benytte til å klatre opp av vannet. En stor flat stein eller trerot kan benyttes som solingsplass. Over solingsplassen må man ha en varmelampe. Det bør også være mulig å grave seg ned og gjemme seg, og ett sted der hunn skilpadder kan legge egg. Dette kan være kvister og greiner, løv og blader eller steiner som ikke kan svelges. Grus og småstein i bunnen av akvariet bør unngås på grunn av faren for forstoppelse hvis skilpaddene skulle spise disse. Steiner bør være så store at de ikke kan komme inn i munnen på skilpadden. Vanndybden bør være minimum 1,5 ganger lengden av skallet. Temperaturen kan reguleres ved hjelp av varmekolbe, og må justeres riktig etter skilpadde arten som er aktuell. I tillegg trenger vannskilpadder UV-lys på lik linje med landskilpadder. God vannkvalitet er viktig, noe som krever hyppig utskiftning av vannet og ett godt filtreringsanlegg. Ett eksternt renseanlegg med kullfilter er å anbefale. Skilpaddene bør mates utenfor akvariet de oppholder seg i, et mindre akvarium kan benyttes til dette. Vannskilpadder er avhengige av å holde hodet under vann for å kunne spise. Å fore i en separat beholder gjør det lettere å holde akvariet rent, både fordi maten forurenser vannet, og fordi skilpadder som regel produserer avføring når de spiser. Kosthold Ett korrekt kosthold til en skilpadde begynner med å bestemme arten. Hvis du er usikker på hva slags skilpadde du eier, må du sjekke i herpetologiske atlas eller kontakte dyktige herpetologer eller veterinærer som kan hjelpe deg med en eksakt identifisering. Når du først har fastslått arten, blir det lettere å sette sammen ett fullstendig kosthold. Korrekt temperatur er viktig for å en effektiv fordøyelse. Feil temperatur vil føre til problemer med å fordøye føden, og øker faren for sykdommer. Noen arter vil gå i dvale (hibernere). Det er viktig å lese inngående om dvale, samt konsultere en veterinær for helsesjekk før man nedkjøler skilpadden for vinteren. Syke, tynne og skilpadder med mye parasitter bør ikke gå i dvale. Det er en stor oppgave å stelle og fore en skilpadde. Når noen kan leve i over 50 år, er det meget viktig at de får ett balansert kosthold for å oppnå best mulig vekst og utvikling. Variasjon i kosten er viktig for å unngå ernæringsrelaterte problemer. Vitamin og mineraltilskudd kan brukes i moderate mengder en til to ganger i uken. Man bør være forsiktig med overdosering av tilskudd, da dette kan føre til problemer på linje med underskudd av vitaminer og mineraler. Landskilpadder Skilpadder i slekten Testudo er stort sett vegetarianere (herbivore), og tilbringer store deler av dagen til å gresse og finne mat. Man kan stort sett fore dem med samme dietten, selv om noen av artene kommer fra tropiske skoger, andre fra stepper, og igjen andre fra ørkenområder. Landskilpadder bør fores på en diett bestående av ca 95 % grønt for. Dette behovet blir dekket lettest ved å å lage en diett bestående av ville grønne planter som ugress, blomster og gresstyper. Man må passe på å ikke plukke giftige blader fra planter som prestekrage og poteter. Grønnsaker man kjøper i butikken inneholder som regel mer protein og mindre fiber enn maten i naturen. På sommeren bør man derfor plukke så mye man kan ute. Alfalfa pellets som man kjøper i dyrebutikken kan bløtes i vann og tilbys skilpaddene. Man bør også alltid ha friskt høy i buret. Dette fungerer både som mat, og noe å grave å gjemme seg i. Landskilpadder liker frukt, men kosten bør ikke inneholde mer enn 5 %. Frukt inneholder lite mineraler og har feil kalsium/fosfor-forhold. Melon, mango, druer, eple, banan (med skall), appelsin, fersken, pære, plomme, jordbær, bringebær og papaya er noen av fruktene som skilpadder liker. Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria) spiser normalt noe mer frukt enn andre skilpadder, så hos denne arten kan man øke innholdet av frukt til 15-20%. Det finnes flere typer tørrfor til skilpadder som man kan kjøpe i dyrebutikkene. Man kan bløte opp tørrforet, og gi det i små mengder. Det er forsket lite på å fremstille tørrfor, og ofte inneholder de for mye proteiner i forhold til en naturlig diett. Ved overforing av tørrfor kan skilpaddene vokse for raskt, og få nyreproblemer. Hvis du tilsetter tørrfor i kosten, er det generelt ikke nødvendig å bruke vitamin tilskudd. For å unngå at skilpaddene velger ut de bitene som smaker best eller ser mest innbydende ut, er det viktig at alle delene i kosten er kappet i så små biter at det ikke er mulig å plukke ut enkelte komponenter (kjøkkenmikser). Unge skilpadder kan fores daglig, voksne hver annen dag eller tre ganger i uken. Rent og friskt vann skal alltid være tilgjengelig for å bade i eller drikke. Oppmuntre til beiting/gressing i naturen og plukk ville planter og gress Miks maten godt før du serverer den Vask bladene Kjøp gjerne organisk produserte grønnsaker Gi spinat, kål og bete i små mengder Ikke gi rabarbra, bønner, erter eller hunde-/kattemat Gi tørrfor i små mengder Vannskilpadder Unge vannskilpadder spiser for det meste animalsk føde (meitemark, snegler, biller, tusenbein, edderkopper, gresshopper, fisk). Med alderen vil vannskilpadder spise mer vegetarisk mat, som salat og grønne planter som plukkes ute. Den animalske delen kan da bestå av meitemark, snegler, reker med skall, fisk, insekter, rå kylling, kjøttbiter osv. Kommersielt tørrfor for vannskilpadder kan kjøpes i dyrebutikk, men skal ikke brukes som den eneste maten. Det er viktig å variere kosten, og voksne vannskilpadder bør spise om lag 50 % animalsk protein, og 50 % planter (75 % grønnsaker, 25 % frukt). Vannskilpadder spiser også planter som sopp, tomater, jordbær, bringebær, og andre frukter. Sykdommer Opphørt eller redusert matlyst Det kan være mange underliggende årsaker til ikke å spise. Det er derfor viktig å få undersøkt dyret grundig. Oftest er det problemer i stellet og kosthold som leder til sykdom hos skilpadder og andre reptiler. Deformert nebb Mangel på vitaminer og slipende underlag samt gammel skade kan forårsake dette. Man må behandle underliggende årsaker, og manuelt korrigere nebbet. Prolaps av organer fra kloakkåpningen Hannskilpadder kan normalt ha ett fremtredende kjønnsorgan fra kloakken. Vedvarende prolaps er unormalt hos begge kjønn, og kan ha underliggende årsaker. Korreksjon krever veterinær hjelp. Problemer med skallet og skinnet Skilpadder kan ha både sopp- og bakterieinfeksjoner i skallet, ektoparasitter, brannsår og skader fra skarpe gjenstander eller rovdyr. Behandlingen avhenger av årsak til skaden. Urinstein Dehydrering og feil kosthold kan lede til urinstein. Behandling kan kreve operasjon og korreksjon av kostholdet. Diaré Årsaker kan være feil kosthold, forstoppelse, parasitter, tarminfeksjon, forgiftning, soppinfeksjon, stress og virusinfeksjon. Behandling avhenger av årsak til lidelsen. Leggenød (egg som skilpadden ikke greier å legge) Som regel er årsaken til dette en kombinasjon av feil kosthold, feil omgivelser, temperatur, fuktighet, lysmengde etc. Behandling krever et egnet sted å legge eggene, medisiner, og i noen tilfeller kirurgi. Ørebetennelse Dette kjennetegnes ved hevelser på en eller begge sider av hodet. Behandling krever antibiotika og operasjon. Parasitter I naturen lever skilpadder normalt med parasitter i tarmsystemet. I fangenskap kan disse parasittene formere seg ukontrollert og forårsake sykdom. Det er viktig å sjekke avføringen i mikroskop for å lete etter parasitter. Kalsiummangel Skilpadden vil få mykt skall og skjelett. Som følge vil skallet bli deformert, og med tiden vil plassmangel og bevegelsesproblemer forekomme. Feil kosthold og mangel på UV-lys forårsaker dette. Luftveislidelser Man vil kunne se bobler i øyekroken og fra nesa på skilpadder med luftveisinfeksjon. Ofte kan man også høre en ulyd når skilpadden puster. Man må korrigere stellet og behandle med medisiner. Forstoppelse Forekommer som følge av feil underlag. Skilpadder spiser sand og småstein i store mengder. Noen tilfeller krever kirurgisk inngrep, men oftest kommer steinene ut ved medisinsk behandling. Vitamin A-mangel Dette vil forårsake blant annet øyebetennelse og hovne øyenlokk. Sykdommen kan være vanskelig å behandle, så forebygging med vitamintilskudd er viktig. Vanlige arter Rødøret terrapin (Trachemys scripta) Levested: I vann, gjerne stille floder og næringsrike vann Kommer fra: Nord Amerika og Mexico Utseende: Rød-orange stripe bak hvert øye, grønt skall, gul under med mørke merker Størrelse: Opptil 30 cm Levealder: Over 50 år Vanntemperatur, voksne: 20-24 ºC Vanntemperatur, unge: 22-26 ºC Foring: Planter, insekter, snegler, mark, fisk, skilpaddepellets. Vitamintilskudd. Gemytt: Kan bite kraftig Spesielle forhold: Må ha mulighet til å "sole seg" (UV-lys og varmespot) ute av vannet Maurisk landskilpadde (Testudo graeca), Gresk landskilpadde (T. hermanni) og Bredrandet landskilpadde (T. marginata) Levested: På land, gjerne tørre områder med steiner og busker Kommer fra: Land omkring Middelhavet Utseende: Den vanligste landskilpadden i Europa. Mønster i forskjellige brune farger. Størrelse: Opptil 20-30 cm Levealder: Over 50 år (registrert over 100 år gamle) Temperatur: 20-32 ºC Foring: Grønne blader, blomster, gress, ugress, grønnsaker, frukt, alfalfa, vitamin og mineraltilskudd. Gemytt: Rolig, biter svært sjelden Spesielle forhold: Må ha UV-lys Russisk steppeskilpadde / Firetået landskilpadde (Testudo horsfieldi) Levested: På land, gjerne tørre områder med steiner og busker Kommer fra: Sentral Asia Utseende: Fire tær på forbeina. Beige og brun i fargen Størrelse: Opptil 20 cm Levealder: Opptil 30-50 år Temperatur: 20-32 ºC Foring: Grønne blader, blomster, gress, ugress, grønnsaker, frukt, alfalfa, vitamin og mineraltilskudd. Gemytt: Rolig, biter svært sjelden Spesielle forhold: Må ha UV-lys. Mange av skilpaddene er fanget i naturen, og dermed være belastet med parasitter og andre sykdommer. De bør derfor rutineundersøkes hos veterinær. Kan grave opptil 12 m lange ganger under jorden. Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria) Levested: På land, fra savannen Kommer fra: Nordlige Sør-Amerika Utseende: Store, røde skjell på frambeina. Svartbrunt ryggskjold med et gult felt på midten av hver plate. Gulrøde flekker på hodet. Størrelse: Opptil 40-50 cm Levealder: Opptil 25-30 år Temperatur: 21-32 ºC Foring: Grønnsaker, frukt, vitamin og mineraltilskudd. Gemytt: Rolig, biter svært sjelden Spesielle forhold: Må ha UV-lys. Pga stor størrelse bør en voksen skilpadde ha minst 2 m2. Leopardskilpadde (Geochelone pardalis) Levested: På land, fra tørre sletter Kommer fra: Fra Afrika sør for Sahara Utseende: Veldig kuppelformet skall. Markerte, gule og mørkebrune tegninger. Størrelse: Opptil 30-50 cm Levealder: 20-50 år Temperatur: 22-30 ºC Foring: Grønnsaker med mye fiber, litt frukt, vitamin og mineraltilskudd. Gemytt: Rolig, biter svært sjelden Spesielle forhold: Må ha kraftig UV-lys. Pga stor størrelse bør en voksen skilpadde ha ca 3 m2.
	webmaster@herpetologisk.com