Arbeidet utsatt til 2007-2008!
Etter å ha ventet i over tre måneder mottok NHF omsider svar på brevet vi sendte Mattilsynet i september 2004. Vi mottok et svar som var verre enn vi hadde fryktet.
Nok en gang har herptilene rykket nederst på Mattilsynets prioriteringsliste. Allerede i 1997 startet Statens Dyrehelsetilsyn arbeidet med å revidere en foreldet forskrift fra 1976. Etter det har vi sluttet å telle antall utsettelser denne saken har fått. Vi var veldig nær en endring da forskriften i 2001 lå på bordet i Landbruksdepartementet, men så ble den lagt i skuffen igjen i påvente av Stortingsmelding om dyrevern.
Siste melding fra Mattilsynet er altså at de skal begynne arbeidet med en positivliste i 2007 - 2008.
Saken skal diskuteres på styremøte 13. februar, og så igjen på NHFs årsmøte. Dato for årsmøtet settes på styremøtet. Alle medlemmer får selvsagt innkalling og saksliste i posten. Hva vi skal gjøre konkret videre er ikke bestemt.
Zoobransjens etikkutvalg har også henvendt seg til Mattilsynet i sakens anledning, og mottatt et tilsvarende brev. Vi har en dialog med etikkutvalget vedrørende videre planer.
Brevet vårt til Mattilsynet og svaret vi mottok er gjengitt under
Vårt brev til Mattilsynet:
 |
||
Likelydende brev til Mattilsynet regionskontoret for Oslo, Akershus og Østfold v/ Torgun Gjefsen Mattilsynet hovedkontoret VEDRØRENDE REPTILER
I brev til Vålen Gånev, datert 23.07.04, ref 04-21543, skriver Mattilsynet regionskontoret: "Mattilsynet er særdeles tilbakeholdne i forhold til å dispensere fra det generelle forbudet vi har mot hold av eksotiske dyr. I praksis er det kun tillatelse til hold av skilpadder som gis, og da kun til personer med dokumenterbar allergi." Hva er bakgrunnen for at det kun gis tillatelser til å ha skilpadder? I og med at forskriften er hjemlet i Dyrevernloven må vi anta at et dyrevernsmotiv ligger bak. Vi lurer på hvorfor skilpadder anses som mer egnet å ha som hobbydyr enn andre reptiler, som for eksempel skjeggagamer og snoker. I samme brev skriver Mattilsynet regionskontoret at regelverksendringen på dette området samt utarbeiding av en såkalt positivliste ligger en stund frem i tid. Vi vil på det sterkeste anmode de rette instanser om at arbeidet kan påbegynnes så fort som mulig. Arbeidet med endring av dagens forskrift har allerede trukket i langdrag, alt i 1997 ble en arbeidsgruppe nedsatt av Statens dyrehelsetilsyn, fylkesveterinæren for Oslo, Akershus og Østfold for å revidere Forskrift om eksotiske dyr. I 2001 utarbeidet NHF et forslag til positivliste på forespørsel fra Landbruksdepartementet. Dette har altså "ligget i kortene" i mange år. Vi har forståelse for at Dyrevernsmeldingen brakte mange viktige tema på banen, og at det ikke er åpenbart for utenforstående at herptilhobbyen er veletablert i Norge. Den har levd sitt liv i skjul de siste 28 år. I Dyrevernsmeldingen kan vi lese at det finnes mellom 11.000 og 100.000 reptiler i Norge. Kan Mattilsynet hovedkontoret svare oss på når reptilenes sak kommer på "agendaen"? Vi fikk antydet at arbeidet skulle påbegynnes i løpet av 2005, gjelder det stadig? Vi ønsker også å rette opp en misforståelse. I brevet nevnt over står det videre: "Tillatelse til hold av øgler er bare gitt til privatpersoner som eide slike dyr allerede før forbudet trådte i kraft". Dette stemmer ikke. I en fordypningsoppgave skrevet ved Norges veterinærhøgskole i 1996 er det dokumentert at det har vært gitt dispensasjoner til både slanger og øgler, selv om dyrene ble anskaffet etter at forbudet trådte i kraft. Som Mattilsynet regionskontoret nevner, er det en økende interesse for "nye" hobbydyr. Vi vil imidlertid minne om at NHF var etablert allerede før Forskrift om eksotiske dyr kom i 1976. NHF arrangerte blant annet en krypdyrutstilling ved Saga kino i Oslo allerede i 1974. I brosjyren til utstillingen omtales 50 ulike reptiler og amfibier, i tillegg til at terrariehobbyen beskrives. Dette er med andre ord ikke noe nytt. Herpetokulturen en veletablert hobby, som har vært i sterk vekst både i Norge og på verdensbasis de siste 20 årene. Dersom herptilene fortsatt må vente et, to eller flere (?) år på en positivliste ønsker vi å minne om at en midlertidig løsning på problemet allerede ligger i dagens Forskrift om eksotiske dyr. I og med at det kan dispenseres fra forskriften, bør man på bakgrunn av art og beskrivelse av forholdene dyret skal leve under, kunne vurdere hvorvidt det er trolig at de vil kunne ha det godt som hobbydyr. NHFs positivliste og veiledningene for hold vil kunne hjelpe saksbehandler i så måte. Vi stiller oss selvsagt behjelpelige med konsultasjoner utover dette. Vi ønsker ikke flest mulige herptiler i Norge. Vi ønsker et kontrollert og forsvarlig herptilhold, i trygge rammer både for eier og dyr. Utdyping av de kriterier vi stiller for at en art skal være egnet som hobbydyr, finner dere i vårt forslag til positivliste som ligger ute på hjemmesiden vår. Dette ikke er et innlegg i saken til Vålen Gånev. Derimot er det et innlegg i saken til titusentalls av herptiler i Norge. Vi arbeider for øyeblikket med å lage veiledninger for hold av ulike typer reptiler, i tillegg til veiledningen for hold av skilpadder som allerede er sendt til Mattilsynet hovedkontoret. Vi innser at det ofte er fordommer og mangel på kunnskap om herptilhobbyen som gjør at man regner disse dyrene som uegnede hobbydyr. Mange av artene er imidlertid godt egnet, noe vi håper å kunne formidle til dere i løpet av høsten. Med vennlig hilsen Monica Heggelund (nestformann NHF) Kopimottakere: |
||
 |
Svar fra Mattilsynet:
|
||
Norsk Herpetologisk Forening HENVENDELSE VEDRØRENDE HERPTILER Vi viser til likelydende brev til Mattilsynet Regionskontoret for Oslo, Akershus og Østfold, og Mattilsynet Hovedkontoret, datert 01.09.2004, mottatt 13.09.2004. I brevet stiller dere en rekke spørsmål om det tidligere Statens dyrehelsetilsyn og nåværende Mattilsynets forvaltningspraksis på området eksotiske dyr (herptiler). Mattilsynet Hovedkontoret vil i det følgende forsøke å svare på disse. Bakgrunnen for gjeldende forvaltningspraksis Det tidligere Statens dyrehelsetilsyn og nåværende Mattilsynet har på grunnlag av erfaringer med slike saker, utviklet en forvaltningspraksis som skal muliggjøre en enhetlig saksbehandling og samtidig ivareta den opprinnelige intensjonen med forbudet, nemlig å hindre at eksotiske dyr som herptiler holdes i fangenskap i Norge. Ordlyden "i særlige tilfeller" nødvendiggjør at forvaltingsmyndigheten gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke forhold ved søkers situasjon som kan gi grunnlag for å fravike forbudet. Som "særlig tilfelle" har forvaltningen først og fremst regnet tilfeller hvor søker har allergi mot pelsdyr eller annen medisinsk tilstand som gjør hold av pelskledde dyr umulig. I de tilfeller hvor dispensasjon er gitt, er slike innvilget for enkelte arter landskilpadder. Dette er arter som er vanlig holdt i andre europeiske land, og som fremstår som relativt bra tilpasset til en tilværelse i fangenskap, forutsatt at eier har kunnskap om hold av arten. Dette er også arter som ikke krever tillatelse til innførsel fra Direktoratet for Naturforvaltning. Dersom det søkes om andre arter enn landskilpadder, må tillatelse foreligge fra Direktoratet for Naturforvaltning før søknaden behandles. Forutsatt at Direktoratet for Naturforvaltning har gitt tillatelse til innførsel og hold av arten ut fra sitt regelverk, vil Mattilsynet vurdere også søknader om hold av andre arter herptiler enn landskilpadder. Da må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet ut fra dyrevernhensyn. Når kommer reptilenes sak på dagsorden? Innvilgelse av dispensasjoner til allerede ulovlig innførte og holdte dyr Midlertidig løsning på problemet ved endring av forvaltningspraksis Med hilsen Espen Engh Kopi til: |
||
|