Høringsrunde til ny lov om dyrevelferd

Ved stortingsbehandlingen av Stortingsmelding nr.12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ble det bestemt å lage en ny lov om dyrevelferd for å bringe Norge i fremste rekke på dette området. I Soria Moria-erklæringen uttalte Regjeringen at den vil prioritere dyrevelferd. En betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet, er bakgrunnen for lovforslaget. Anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket er en vesentlig premiss for loven. Tiden er inne for en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse.

Samtidig som lovforslaget angir standarder som legger til rette for god dyrevelferd i dag, skal den kunne tolkes i lys av samfunnets til enhver tid gjeldende etiske normer for dyrehold og på den måten være aktuell også i et lengre tidsperspektiv. Med dette lovforslaget markeres ønsket om å sette et godt eksempel for vern av dyrs interesser, også i internasjonal sammenheng.

Bakgrunn
Ny lov om dyrevelferd vil erstatte dagens lov om dyrevern fra 1974, og omhandler i likhet med dagens lov både eide og viltlevende dyr. Det foreslås å endre navnet på loven fordi begrepet dyrevelferd er et videre begrep som fremhever det positive målet om at dyr skal ha det godt og trives. I begrepet dyrevelferd inngår også dyrevern.

Lovutkastet bygger i stor grad på ny kunnskap om dyrs evner og behov, og på utpekte mål i Stortingsmelding nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Stortinget ba Regjeringen følge opp alle utpekte mål og strategier i meldingen, for å sikre at Norge blir et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Ved sin behandling av meldingen, ga Stortinget sin støtte til prinsippet om at dyr har egenverdi, og at det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov. Disse prinsippene skal være førende for vår holdning til dyr og for dyrehold i vårt samfunn. Formålet om å fremme respekt for dyr, utgjør en endring i forhold til ordlyden i gjeldende dyrevernlov. Ved å ta respekt for dyr inn i lovens formål, synliggjøres at loven skal fremme velferd og respekt for dyrenes egen skyld. Dette kommer til uttrykk gjennom flere av lovens materielle bestemmelser, eksempelvis gjennom forbud mot utuktig omgang med dyr og avliving av dyr som et selvstendig underholdnings- og konkurranseelement.

Lovutkastet angir generelle overordnede prinsipper for folks omgang med dyr, mens mer detaljerte bestemmelser til utfylling av loven vil stå i forskrifter. Det er allerede gitt en del forskrifter som vil bli videreført. Samtidig vil det også bli behov for å utforme nye forskrifter som et resultat av den nye loven.

§ 21. Generelle vilkår for hold av dyr

1. Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
2. Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr innførsel, avl og hold av visse dyrearter.

Til § 21 Generelle vilkår for hold av dyr
Første ledd fastsetter et grunnleggende vilkår for å holde dyr i fangenskap. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det etableres hold av nye arter, men setter visse begrensninger ved at det stilles krav om at man bare skal holde dyr dersom de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dette krever særlig aktsomhet med hensyn til dyr som ikke er domestisert eller på annen måte tilvendt et liv i dyrehold. Ved hold av dyr som er utilstrekkelig domestisert, må forholdene på forhånd være lagt så godt til rette at omstillingen for dyret ikke blir for stor.

Bestemmelsen retter seg både mot arter og individer. Dyrevelferd tar utgangspunkt i det enkelte individ, og det er store individuelle forskjeller i tilpasningsevne. Noen individer tilpasser seg ikke et liv i fangenskap, noe man blant annet har sett når det gjelder enkelte eksotiske fugler og innenfor hjorteoppdrett. Også andre dyr tatt inn i dyrehold har vist tegn på manglende tilpasningsevne. Eksempelvis reproduserer delfiner og andre hvaler svært sjelden i fangenskap.

Andre ledd er en fullmaktsbestemmelse som gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr innførsel, avl og hold av visse dyrearter. Dyr som ikke bør holdes på grunn av manglende tilpasningsevne, skal heller ikke innføres eller benyttes til avl. Denne bestemmelsen vil for eksempel hjemle videreføring av forskrift om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte. Ut fra det enorme antall og mangfold av fremmedartede dyr som kan tenkes innført til eller holdt i Norge, er det naturlig å regulere innførsel i forskrifter som nærmere kan konkretisere hvilke arter det skal være lov å innføre, avle og holde. Bestemmelsen hjemler også en nærmere forskriftsregulering av norske, ikke domestiserte dyr.

Forskriftshjemmelen vil også kunne nyttes til å hindre dyrevelferdsmessige uheldige konsekvenser av at viltlevende dyr fanges inn i andre land for avsetning på det norske markedet, eller at ikke domestiserte dyr avlet i fangenskap innføres og/eller holdes. En kan dermed sikre at det bare er fremmedartede domestiserte dyr som det er forutsetninger for å holde på en forsvarlig måte, som blir gjenstand for hold.